Stakkars mannen mistet absolutt alt han eide på under 30 minutter.
Ikke alle feiringer som skal være hyggelig ender godt. Heldigvis hører det til sjeldenheten, men noen ganger skjer det faktisk noe veldig trist. I dag var inget unntak. Det er alltid trist når slike ting skjer, men på slike dager som dette så føles det liksom enda verre ut.
Jeg sto på kjøkkenet for å lage middag, og plutselig hører jeg fra stuen: "Hele huset brenner!" Jeg fikk litt noya, for jeg trudde det var huset vi bodde i det var snakk om. Jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle få Ulvisene tryggest mulig ut av huset mens jeg spør om det var her han mente. "Ja!" Jeg seriøst løper ut døren etter han, litt paff over at han bare løper i fra oss andre. Det var ikke hos oss, men hos naboen.
Man blir litt lettet, selv om det selvfølgelig er så alt for trist for naboen. Jeg står på utsiden i kanskje 1 minutt føre jeg kommer på at middagen fremdeles står på ovnen, med alle platene på. Jeg løper inn for å skru av alt, og for å ta Ulvisene inn på rommet sitt. Jeg kunne ikke risikere at de skulle spise opp middagen min, eller å brenne seg på ovnen under forsøket.
Jeg føler det er litt respektløst, men jeg måtte ta bilder. Jeg var ikke den eneste.

Jeg var litt treig med å hente kameraet. Når vi kom ut var det kun venstre del av huset som brant. Dette er bare noen få minutter etter vi kom ut!

Hele huset står i fyr og flammer. Det gikk veldig, veldig fort.

Første barannbil er på plass. Det tok ca. 20 minutter!
Når slike ting skjer føles det ut som om brannvesenet har all verdens tid på seg til å komme seg på plass. Det tok faktisk ca. 20 minutter føre første bilen var på plass liksom. Det var for lengs forseint til å redde huset, men det var bare et tidsspørsmål føre huset rett ved siden av også tok fyr.
Det sto en mann med hageslange og sprutet vann på veggene og taket, både på garasjen og huset slik at det ikke skulle ta fyr, men innen brannvesenet hadde kommet seg i orden så det ut til at det begynte å ryke i gavlen på nabohuset.
Det var også litt småskummelt, for mannen som bodde her hadde en del ammunisjon i huset, og det eksploderte slik at det fløy ildkuler gjennom luften. Den ene ildkulen gjorde at det tok fyr i et sånt lite skjul han hadde stående noen meter på bortsiden, mot veien. Det smalt en del ganger, for å si det sånn. Det hørtes ut som fyrverkeri.

Det er ikke mye til hus igjen.

Brannvesenet har god tid. Det er jo ikke sånn at de kan redde dette huset likevel.

Det er bare snakk om minutter igjen føre huset begynner å rase sammen.

Denne lille bilen kom også for å hjelpe.
Brannvesenet fikk i alle fall hindet at huset ved siden av tok fyr, og at hyttene på oppsiden ikke tok fyr. Heldigvis er det fjell rett bak huset, så det var ikke så mye av skogen som tok fyr, men det kunne ha gått mye verre. Hyttene blei nok litt røykskadet om ikke noe annet.
Når huset hadde rast sammen og brent helt ned, kom det enda 2 brannbiler, med stige på taket- bedre seint enn aldri? Jeg trur hele Svennevik var samlet rett på utsiden for å se. Det er rart hvordan vi samler oss for å stå å se på, sperre veier for politibiler, ambulanser og brannbiler! Jeg syns det blir for dumt at politiet må be folk om å flytte seg ut av veier og å holde avsatand, slikt at brannbiler og alt har plass. Jeg mener, det burde være en selvfølge at man skjønner at man skal holde avstand, og i alle fall pelle seg ut av veien! Man trenger ikke å være Einstein for å skjønne det!

1 minutt seinere raste hele huset sammen.

Samtidig som denne bilen kom. Bedre seint enn aldri?

Det er det som er igjen av huset. Jeg tittet akkurat ut av vinduet, og det er ikke lenger noen flammer.
Så fort kan det altså skje at man kan miste absolutt alt man eier og har. Tenk alle minner, bilder og ting som har gått tapt i dette. Stakkars, stakkars mann. Det er jo helt forferdelig! Han har jo ingenting igjen, bortsett fra et par biler som sto litt lenger opp i gaten. Trist. Dette blir nok, dessverre, en 17. mai han ikke glemmer. Han slapp unna med lettere skader. I følge vitner kom han løpende ut av huset og måtte kaste rive av seg jakken sin som visst nok hadde tatt fyr.
Jeg husker når vi hadde pipebrann her i huset, ved nyttår. Brannvesenet fant ikke frem til huset vårt, eller gaten, fordi vi ikke har husnummer. Heldigvis var det ingen alvorlig pipebrann, så det gikk greit at de ikke fant frem så fort. Jeg lurer på om de hadde samme problem i dag. Jeg hørte sirenene nære, men veldig lenge føre de faktisk kom kjørende opp bakken. Det er litt frustrerende når man føler brannvesenet har så god tid! Det er sikkert andre grunner, men det er frustrerende for oss andre som ikke kan gjøre noe.
Men ingen skal si de ikke er engasjerte. Det strømmet på med brannmenn etterhvert, i privatbil. Det kom en personbil, og føre den hadde rukket å stoppe hoppet det 3 eller 4 brannmenn ut av bilen, sjåføren måtte selvfølgelig stoppe bilen først, men han rakk ikke mer enn å stoppe den føre han løp ut han også. Dessverre hadde huset allerede kollapset og brent ned til grunn.
Nei, dette var veldig trist. Jeg håper resten av Norge har hatt en mye bedre feiring enn denne mannen!
Har du hatt en fin 17. mai feiring?