Man kan ikke sove hvor lenge man vil på en søndag, da orker man ikke stå opp tids nok til å rekke jobben i morgen!

Ulvisene er helt enig med meg, og sto på utsiden soverommet å maste for at jeg skulle stå opp. Eneste som var litt kjipt var at de begynte å mase 30 minutter føre jeg hadde planer om å stå opp- gå å legg seg, nå! Siden vi skal på hundetreff i Søgne i dag så må jeg stå opp litt tidligere enn vanlig, slik at jeg rekker å mate dem. Når vi skal være så aktive må jeg passe på at de har spist i god tid føre- ca. 3 timer i forveien. 

Jeg er litt mer nøye når vi skal være så aktive som dette. Når det er så mange hunder og mennesker på et sted kan man jo fort bli litt stresset også, og det er ikke veldig bra, så da må vi passe litt på det også. Men det går fint, jeg er ikke veldig trøtt sånn egentlig, jeg bare føler meg som en sopp som har stått i regnvær i et par uker- litt sånn skvist og klissete. Joda, det er også en måte å føle seg på. Godt forklart.

Lillemor og Trier for seg selv- vi vil ha litt mer sammen med de andre i dag.

Skal bli spennende å se hvor mange som dukker opp på treffet i dag. Jeg trur det kan bli mange. Det hadde vært veldig gøy om Lillemor og Trier var litt mer med på leken denne gangen. Sist uke gikk de for det meste for seg selv, eller også bare sto å stirret på de andre hundene når de kom for nære- skumle greier for små baibiser dette.

Det som er så gøy med Ulviser er at de ikke helt skjønner at de er store. De trur de har plass under sofaen, de trur de kan gå rett under bordet, ingen biler er for små, og selv om to tredjedeler av kroppen ligger utenfor så har de plass i fanget- herlige vesener! Liten i stor kropp. Men det som er positivt med at de ikke er helt klar over størrelsen sin, er at de ikke bruker styrken sin i mot deg- noe jeg setter veldig pris på når jeg har en unghund på rundt 90 kg! Det er klart, er jeg uoppmerksom og det kommer en katt forbi, så har jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt. Fokus! 

Slik gikk det siste uke når jeg ikke fulgte med godt nok. Jeg blei fortalt at plassen var inngjerdet, men det er den altså ikke, ikke 100% i alle fall! Jeg er fortsatt blå på hånden, og såret er ikke helt grodd. Jeg gjør ikke samme feil i dag, jeg lærer jeg også!

Da er det bare å vente til klokken nærmer seg å dra da. Ulvisene sover som stein igjen- sovehjerte til tusen. Enda godt er det, for poenget er jo at de skal holde seg rolig etter måltidet. Nei, på tide å fikse et par småting. Dette blir bra- jeg har hørt noen rykter om at solen er på plass dit vi skal.

Skal du på hundetreff i dag?