Ferietur- Litt om turen til Charlottenberg.

Etter å ha vært i Kopparberg tok vi turen videre til Carlottenberg. 

 

Vi skulle til Charlottenberg for å hilse på gamle hunden til Mannebeinet og den nye eieren hans. Mannebeinet har vært der en gang før men han er sånn ca. like talentløs som meg til å huske veien. Vi fant i alle fall frem, tilslutt. 

Det hadde begynt å bli mørkt når vi kom frem, siden det tok litt tid hos veterinæren og slik, men vi så jo noe. Jeg har ikke truffet Lucas, gamle hunden til Mannebeient på aldri så lenge, så det var veldig gøy å treffe han igjen.

Han har blitt mye større siden sist. Trier er høyere, men han ser plutselig veldig underernært ut. Lucas er en kraftplugg uten like. Jeg trudde helt ærlig at han var litt overvektig først, men det var bare mye pels, pluss at han er stor i seg selv. Sjarmerende til tusen.


1. Lucas, et lite sjarmtroll.


2. Stor gjensynsglede fra begge to.


3. Må sjekke ut stedet. Lucas, Lillemor og Trier.


4. Lucas må stå på avstand for å virkelig se etter hvem disse intrengerene er.


5. Sjekke ut intrengeren litt nærmere. Greit nok at Trier er høyere og muligens litt lenger i kroppen og har et større hode, men vinklingen på bildet er elendig, så han er ikke så mye større enn Lucas, som det ser ut til her. Trier ser faktisk på grensen til underernært ut ved siden av Lucas, så han er ikke liten på noen som helst måte.

 

Eieren til Lucas var kjempehyggelig. Mannebeinet har jo møtt han før, så han sa han var hyggelig, og det har han helt rett i. Kona var dessvere ikke hjemme. Vi skulle egentlig dra ikke så lenge etterpå for å finne ei hytte, eller noe vi kunne overnatte, siden vi hadde karantene i Sverige i 24 timer.

Sjefen over plassen var så snill at han tilbydde oss å overnatte, så da blei det slik. Han skulle på jobb tidlig morgenen etter, men vi kunne bare bli så lenge vi ville. Verdens snilleste mann helt klart. Han har jo Ulvehund, så det sier seg i grunn selv. Vi Ulvehundfolk er unike slik.

Vi sto opp passe tidlig likevel og var ute med alle tre hundene. Lucas var litt på Trier for å vise at han var sjefen, men Trier er ikke underdannig på noen som helst måte, så det blei litt brumming mellom dem. Trier er jo veldig flink på å tru han er en superhelt og livvakten til Lillemor.


6. Lucas prøver å vise seg for Trier, men Trier bryr seg ikke.


7. Jeg husker ikke hva jeg sa, men jeg fortjente det helt sikkert.


8. Lucas hviler litt. 


9. Lillemor også hviler litt.


10. Sa du noe, mamsen? 


11. Lillemor er visst sliten og trøtt. Det er ikke bare bare å skulle underholde to guttetasser.

 

Lucas og Trier brakte sammen én gang. De har jo brummet på hverandre flere ganger, men den ene gangen brakte de sammen. Trier sto ved beina mine og koste, så kommer Lucas bort og brummer på Trier. Trier brummer tilbake.

Jeg sto plutselig i mellom dem, siden Lucas kom på andre siden. Plutselig hogger Lucas til i nakken på Trier. Trier er som sagt ikke underdannig, og det veit Lucas da han alle de andre gangene er den som har måtte trekke seg tilbake.

Jeg står som sagt klyst mellom dem begge. Lucas hadde ikke på halsbånd, og siden han hadde bitt seg fast i nakken på Trier så ville jeg ikke ta tak i han tilfelle han skulle bli redd å heller bite meg. Det var ikke sånn at han beit Trier på liv og død, han bara hang fast, på en måte.

Trier fikk ikke vondt eller noe, og han tok ikke igjen, annet enn at han blei stående og gjøre seg større og større og brummet på Lucas. Jeg kom meg vekk i fra dem, brummet skikkelig på de, og da gav de seg etterhvert. Lucas var igjen den som måtte trekke seg tilbake for Trier sto støtt som et fjell.

At Trier var den som var størst og dominant, i hjemmet til Lucas, var muliges det som fikk Lucas til å prøve seg igjen, og igjen. Lucas er 4 måneder eldre enn  Trier, og det er tross alt han som bor der så det var nok kun for å markere hvem som egentlig var sjef. Trier fikk et lite sår i nakken, så det var ikke noe krise.


12. Jeg har renset såret litt, å det ser jo mye verre ut enn det det er. Dette ser jo ikke ille ut i det hele tatt, så det sier jo litt om hvor lite dette er. Vi har selvfølgelig vært i kontakt med veterinæren, til bedrevitere som måtte lure!


13. Lucas og Lillemor leker litt. Jeg trur han syns Lilllemor sitt sprell var litt skummelt, for han peip når hu hoppet på han. Stakkars gutten.


14. Trier må selvfølgelig bort å fortelle Lucas at Lillemor er han sin, når de blei litt for ivrige. Han trur han er en superhelt og livvakt. Tullegutten.


15. Og så går vi der i fra. 

 

De oppførte seg egentlig veldig fint etter denne episoden. Trier var kun borte og brummet på han hvis leken mellom han og Lillemor blei for ivrig. De tok vel hintet med at det ikke var noen vits i å egle seg på hverandre, uansett.

De gikk heller rundt å snuste og markerte litt her og der. Jeg måtte flytte på meg jeg også, for det kom en så grusomt stor Øyenstikker hele tiden. Jeg er jo livredd for dem. Jeg syns de er utrolig flotte å se på, men ikke når de kommer for nære. 

Den landet på Lucas en gang og da fikk jeg helt noya, så vi måtte gå et annet sted. Jeg gikk heller litt lenger ned for å prøve å lokke på hestene, men de sto visst fint der de sto. Jeg endte heller med å stå i buskene for å ta bilder av Humler. Jeg elsker Humler.


16. Trier prøvde å lokke på hestene han også, men gav opp. Han var til og med på andre siden av gjerdet en liten stund, uten hell. Gjerdet var så lavt på ene stedet at han sikkert bare trasket rett over. Jeg så det ikke føre han gikk inne på jordet der. Tullingen. Men han hoppet over igjen når jeg ropte på han, så det var jo null stress. Heste sto så langt borte at de ikke brydde seg heller.


17. Lillemor gjorde et forsøk hu også, men hestene brydde seg fortsatt ikke.


18. Det var jo mye annet spennende her så.


19. Slik som Humler.


20. Stor og fin Humle.


21. Humlerumpe. Supersøt.


22. Lucas! 

 

Mens jeg sto i buskene for å ta bilder av Humlene begynte det plutselig å lukte så vondt. Jeg skjønte liksom ikke med en gang hva det var, føre jeg oppdaget at jeg sto midt i en stor hundemøkk! Seriøst. Æsj! Hundemøkk under skoene er ikke gøy!

Jeg mistet helt lysten på å ta bilder. Ikke hjalp det når Lucas kom å tørket den klysen på buksen min heller. Alt på en gang. Det var bare til å hive i fra seg kameraet og vaske seg litt. Hundesikkel er ikke så krise, men når du liksom står der med hundemøkk under skoene fra før, så blei det liksom litt irriterende.

Vi pakket i sammen etterhvert og dro videre. Vi stoppet på et senter i Töckfors for å få tiden til å gå. Vi fikk jo ikke dra over grensen føre klokken 18.00. Hunden lå i bilen inne i parkeringshuset, så det gikk fint. Jeg var å så til de et par ganger og da sov de som stein. De var glade for å komme hjem igjen litt seinere på kvelden. En fin tur, helt klart. 

 

Har du vært i Charlottenberg før?

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar