"Har du glemt nummeret på boksen din du, eller?"

Det er ikke alltid like lett når hukommelsen svikter. 

 

På vei til jobb stopper jeg som regel for å plukke med meg posten. Noen ganger venter jeg noen timer, slik at jeg får med meg dagens post også. Jeg har to nøkler til to postbokser. Når jeg henter posten på formiddagen har jeg som regel fem postbokser jeg skal tømme. 

Før hadde jeg alltid en lapp med hvilke numre det var, men jeg lærte jo etter hvert hvilke bokser det var. Og som regel husker jeg det jo. Ikke numrene alltid, men jeg har memorert hvor de er. Lavt, høyt, lavt, midten, midten. 

Det er så klart de tre første, som jeg ikke henter hver dag, jeg noen ganger glemmer. For litt siden glemte jeg boks nummer 3 i rekken. Jeg blei stående en liten stund for å tenke og prøve å huske hvilken det var. Jeg husker jo sånn ca. hvor de er. 

Mens jeg står der å tenker kommer det en gammel mann, typ 80 år. Han ser litt undrende på meg når han passerer meg. Han henter posten din og kommer tilbake forbi meg, smiler lurt og spør: "Har du glemt nummeret på boksen din du, eller?".


Han følte seg sikkert veldig stolt, gammel som han er, som husket nummeret på sin egen postboks. Jeg poengterte fort at jeg i det minste husket 4 av 5 bokser da, om ikke noe annet. Han latet som han ikke hørte meg. Han skal få den altså. 

I dag skjedde det igjen. En ung mann satt og blokkerte den første boksen i rekken som jeg skal åpne. Det er jo i fra den at jeg husker mønsteret, sånn ca. Jeg tenkte jeg heller kunne begynne i andre enden, slik at han kanskje hadde flyttet seg føre jeg kom så langt. 

De to siste husker jeg jo lett, siden det er de jeg henter hver dag. Og jeg husket den før de igjen. Det var nemlig den jeg glemte sist, så jeg glemmer ikke den igjen. Men så stoppet det helt opp på nummer to. Totalt blank på hvilken det kunne være. 

Jeg blei stående å tenke litt, mens jeg så litt opp og ned på disse rekkene med postbokser. Jeg følte blikket til den unge mannen som satt på en stol og blokkerte for den første postboksen min. Han stirret og stirret. Han stirret så mye at jeg faktisk ikke greide å tenke. 

Og så sier han at den kanskje er bak han, så han reiser seg og gir plass. Jeg sa jeg hadde en der også, men at jeg skulle finne den andre først. Jeg blei stående i noen sekunder til, føre postdamen i skranken bak meg begynner å skrike ut om hvem som eide postboksen jeg skulle hente.

Alle i hele postkøen, typ 8 stk, snur seg i mot meg og stirrer like heftig. Altså, det er ganske så forstyrrende når folk stirrer deg i senk. Jeg greide ikke å huske boksen av den grunn. Jeg måtte be de om å la meg tenke i fred, at jeg kom på det snart!

Når jeg ikke har full oppmerksomhet på meg så pleier jeg bare å prøve en boks, hvis jeg er i tvil. Som regel er det den over, eller under, så da finner jeg den jo. Nå når alle sto og stirret på meg kunne jeg ikke bruke den metoden heller. Det hadde jo vært maks pinlig om jeg tok feil boks liksom! 

I fremtiden kan jeg vel umulig glemme hvilke bokser det er. Det er jo på slike måter man lærer seg å huske ting! Jeg trenger ikke at alle stirrer på meg igjen altså. Jeg burde finne et annet system for å huske hvor boksene er. Kanskje jeg bare skal begynne å ha med en lapp igjen. 

 

Svikter hukommelsen din innimellom?

 

___________________________________________________________________________

#hukommelse #pinlig #glemme #glemsk #stirre #tenke

___________________________________________________________________________

4 kommentarer

frodith

28.12.2015 kl.23:25

Noen ganger får jeg helt blackout på bankkortkoden :-P kanskje 5 år siden jeg glemte den sist, men like ekkelt hver gang :-/

Elin Slåen

28.12.2015 kl.23:27

frodith: Den er kjip, for koden må du jo ha hvis ikke du har kontanter fra før liksom :O

etdiktomdagen

29.12.2015 kl.09:37

Hehehe

Ja, av og til står det totalt stille....... spesielt bankkortkoden eller passordet på jobb.....

Jeg har fjuskelapper............... Og med de lappene går det rett vest for da har jeg gjort meg avhengig av de istedet for hjernen....

Jajaj

Ha en flott dag :-D

Elin Slåen

29.12.2015 kl.18:03

etdiktomdagen: Det er liksom noe med det- jeg må holde hjernen aktiv, men det hjelper visst lite :P ha ha

Skriv en ny kommentar

Elin Slåen

Elin Slåen

29, Lindesnes

Pinlig ærlig! Et bilde sier mer enn 1000 ord! En helt vanlig blogg, om helt vanlige ting. Det hender jeg glimter til. Jeg har i alle fall nok selvironi for de fleste, og jeg er flink til å overdrive, så man bør lese med en smule humor i det hele. Ikke fordi jeg er så grusomt morsom, i følge noen, men fordi man får det mer gøy selv. Alle bilder på bloggen er tatt av meg med mindre noe annet er oppgitt. Det er ikke lov til å kopiere tekst og bilder uten tillatelse. Det er fult lovlig å dele innleggene mine, men å kopiere innholdet for å gjøre det til "sitt eget" er fy fy! De som kopierer tekst og bilder uten tillatelse fra meg, vil bli anmeldt! Jeg bare sier det. Du står fritt til å kontakte meg på; elinslaaen@hotmail.no, uansett hva det måtte dreie seg om, men saklighet er en fordel.

SKALLDYRET

EN HELDIG UTVALGT

  • CAMILLACECILIAA.BLOGG.NO

KATEGORIER

ARKIV

hits